Tinden har det største areal av gårdene på Tindsøya. Fjell utgjør halvparten av arealet innafor gårdsgrensene, og det som finnes av dyrkbar jord ligger flekkvis spredt fra foten av Tindstinden og sørover til Gravareidet. Jorda gav svært lite utbytte. Fiske og sjøfart har derfor vært den viktigste hjørnesteinen for bosetninga opp gjennom mange århundre. I tillegg har jektefart med tørrfisk til Bergen vært en viktig faktor. Det er dokumentert jegtedrift i det 16. og 18. århundre. De som bodde på Tinden og øyene Finnholmen og Halsøya, eide ikke grunnen. Den var bygsla stort sett fra utenbygds eiere. Hadsel Kantoni var i tidlig tid en av de største eierne. Men selv om gården til tider hadde mange innbyggere med bygsel, ble den aldri delt. Den gode beskytta havna var en viktig faktor for jektfarten, Likedan var nærheten til fiskefeltene rett utafor Tidsøya en av grunnene til at folk som bodde lengre innafor begynte å «ro i Tinden». Tiden ble derfor et viktig rorvær.

Den første bosettinga - Yngre steinalder? 4000–1700 f.Kr.
Den viktigste kilden til kunnskap om Tindens fortid eldre enn det den stående bebyggelsen og det skrevne kilder vitner om (1600-tallet), er boplasshaugen (gårdshaugen) som hovedhuset står midt i (skisse ovenfor). Vi har lite kilder før 1610. Den første konkrete dokumentasjon av Tinden er en omtale i Leidangslista fra 1567 (se nedenfor). Fra 1610 begynner det å komme en serie regnskaper, og der nevnes samme året jekteskipper Arne bosatt i Tinden. Året etter overtok Peder Ravn som skipper, det vil si eier av jekta. I 1632 var han fattig og uten jekt, og døde kanskje da. Hans Pettersen blei kort etter ny jekteeier i Tinden, han døde omkring 1649. Stedet var eid av Hadsel Kantoni og utenbygds eiere som bygsla bort virksomheten frem til 1835. Da kom stedet på private hender. Deretter fulgte privat eierskap med ulike eiere i 169 år.